Pwll Deri

Prøv å si det som står i overskriften, ikke lett? Virkeligheten her i Wales. Hvordan i huleste sier man det liksom?? Men hvis du lurer på hva jeg snakker om, er jeg ikk helt sikker på det selve egentlig! Men det er et sted i Wales, og pappa kom fram til at det er sør for Aberystwyth. Jeg visste ikke hvor det var. Grunnen til at jeg skriver om et så random sted som Pwll Deri er fordi det var der jeg var i helga!

St. Mike’s menigheten jeg går i arrangerte en jentetur til et youth hostel i Pwll Deri denne helga! Jeg var en av de siste som fikk plass, heldig! Turen starta uta for kirka i en seriøst slitt minibuss. Det blei stilt spørsmål om den i det hele tatt klarte å ta oss med fram til Pwll Deri, betryggende! Med minibussen stappet med bagasje, jenter, sjokolade og mat var det ikke rart at minibussen måtte ned i første gir når den skulle over en liten bakketopp. Den gikk seriøst i 10 km/t opp i verste bakkene. Jeg kunne merke presset fra bilene bak, selv om jeg sov.

Da vi kom fram var det bekmørkt og det umulig å se hvordan det så ut rundt oss. Etter mat dro det siste av mannlig selskap for helgen og jentene blei overlatt til seg selv. Hvordan det skulle gå uten gutter visste ikke jeg (om du er gutt og ikke skjønte sarkasmen i det siste der er du dum). Det var herlig å ikke trenge å forholde seg til gutter! Vi løp nakne rundt over alt og vi brydde oss ikke om sminke.

Nei selvfølgelig hadde vi sminke på… Dust.

For meg skulle det egentlig bli en litt tidlig kveld den første kvelden, men det blei det jo ikke . Greit, jeg lå i senga, men overnattning med jenter sier sitt.
Lørdag morgen var jeg skikkelig gira på å se hvordan det så ut rundt oss. Jeg kikka ut vinduet, og ingenting kunne ha forberedt meg på hva jeg så. Har jeg sett noe så vakkert før, ja. Men er det noe av det peneste jeg har sett? Ja. Jeg har mange bilder, men det er liksom ikke noe kamera som kan fange det i et bilde hvordan det så ut der. I hvert fall ikke en Sony Ericsson mobil. Morgenen ble tilbrunget i den lille spisesalen med MASSE mat, du aner ikke. Etterpå gikk vi inn i Loungen og fikk undervisning i hvordan verden har på mange måter ødelagt måten vi ser på oss selv og tatt vekk fra øynene våre sannheten om hvordan Jesus ser på oss. Vi er perfekte i øynene hans! Hm, vanskelig sannhet.

Men jeg merka at det var veldig lett å snakke om sånne ting med bare jenter rundt, uten gutter. Det var lett å snakka om andre ting også, ting som gutter ABSOLUTT ikke vil høre om, og ABSOLUTT ikke trenger å høre heller…

Utover dagen var det fri, og jeg brukte den fritiden til å utforske naturen rundt. Jeg fikk med meg ei venninne som heter Vanessa som jeg traff i helga, på utforskningtur. Da jeg kikka ut vinduet så jeg et potensiell tur. Jeg tenkte at det er sikkert umulig å gå der, fordi det så litt sånn ut, men la oss prøve uansett! Vi begynte å gå og jeg blei minnet på hvorfor jeg var veldig glad for at jeg tok med støvler! Vanessa hadde med seg ugs, ikke noe lurt valg. Stien var en sammensetning av avføring, gjørme, vann, stein og busker. Altså, ku/hest avføring…

Vi kom over den verste delen av stien og så noen hester. De er sikkert ville, la oss gå å si hei! De sto tross alt i stien, så for å komme oss forbi måtte vi gå forbi de. Jeg er ikke kjempe fan å bli sparka, vi unnlatte noen raske bevegelser eller løping. De var veldig pene, men pelsen var utstelt og halen så ikke ut som om den hadde blitt trimma for å si det sånn. Altså, jeg liker å tro at det var vill hester, så ikke ta det bort fra meg, jeg føler meg litt mer tøff. Jeg var prøvekanin, så jeg gikk mot de først. De trakk seg unna, så Vanessa kom etter. Vi fortsatte bortover, plutselig ville ikke Vanessa gå lengre, så jeg fortsatte aleine helt til det ikke gikk an å gå lengre. Det var en vegg av stein og fjell som stoppa meg. Jeg visste ikke noe om den veggen, om steinene var glatte eller løse så jeg klartra ikke opp på toppen. På veien tilbake møtte vi noen andre jenter som skulle dit vi gikk, så jeg blei med tilbake. Jeg må jo nesten utnytte den flotte naturen!

Etter turen ble resten av dagen brukt til å spise mat, snakke om image og litt seinere enda mer snakk som gutter ikke trenger å høre.
Dagen etter, i dag, var det ingen som vill dra. Jeg utnytta den siste tiden til å gå en siste tur, jeg blei nesten blåst ned fra toppen av klippen, men det gikk så bra atte

Så gikk turen hjem igjen, i den slitte gamle minibussen som man ikke skulle tro kunne gå. På veien tilbake så jeg en gutt! Wow, jeg tenkte at jeg hadde vel ikke savna noe sånt, men joda, jeg hadde visst savna gutter likevel… FAIL.

Ok, så jeg får ikke lasta opp noen bilder, FAIL. Da blei plutselig bloggen litt kjedelig. jeg prøver en gang til. Jeg har fått te bilder, men det er skikkelig fail på å få det te å se bra ut. Et lite utvalg av bildene jeg tok

hold pilen over bildene for å se hva jeg har skrivi om bildene